Pilot-RC 107 "Sbach 342 CF 36% ARF

Tekst - Reportasje - Rolv Leirro

Da EleFun i Grimstad ville jeg skulle skrive reportasje om denne sofistikerte modellen var det naturligvis ikke nei i min munn og det måtte bare bli som det ble. Modellen er og blir morgendagens design og stil - m.a.o. tidløst! Litt email og telefonprat så var saken ”biff”. Nå har jeg "bare" ca. 1 time og 15 minutter og kjøre fra meg og til EleFun så jeg bestemte meg rett og slett at jeg den andre tirsdag i februar skulle stikke nedover. Kjøreturen er grei men poenget er og gjøre seg til kamerat med alle fotobokser som står langs E18, nesten (ironisk sett) like tett som telefonstolper med også dertil snittmålinger. Husk iallfall dette neste gang du kjører i "lovlig" modellflyrus og har tankene helt andre plasser.. Nok om det – Det gikk bra denne gang også, men det er lett og glemme seg.

Jeg ankom EleFun ca. 1 time før stengetid for og hente modellen, nærmest som å gå i en labyrint på et stort lager der jeg ble sluset inn til herligheten, nemlig der en Sbach 342-36% på hele 2,70 meter stod og ventet på meg i 2 "svære" esker. Modellen var senket ned i en håndbygget isoporvugge inne i eskene. Trygt og støtsikkert basert på lange reiser fra produsenten i Kina og til alle verdens hjørner der R/C-hobbyen er utbredt.

Jeg kom noe sent hjem denne dagen og pakket herligheten ut omgående. Jeg er nøye i min "vareopptelling", men tanken, (drivstoff) hvor var den hen? Min anelse her sa at den nok var der (sikkert i en plastpose som var lagt inni kroppen). Av med 4x cockpitskruer og der stod den ferdig installert med borrelås og ferdigmontert med slanger og det hele. "Makan"..Til og med fueldot var montert på venstre side. Denne kunne en flytte over til høyre side om ønskelig da det var tatt hull for den der også. Tanken var på hele 800cc. Videre så kunne en se at pull-pull wirer var ferdig strukket frem. Endene bak var som sagt låst med hylser men fremme måtte en bare justere lengden og låse wiren etter og ha oppmålt lenden eksakt. Bak var det også ferdigslisset hull i riktig høyde for uttak av wirer. Jeg liker og gjøre dette puslearbeidet selv med kutting av wirer osv., men her har nok tatt mer hensyn til de som ikke liker det enn meg som er av gammel årgang. En liten pose med betrekningsfilm i farvene modellen var trukket med lå også med.. Kan en da få det bedre (?) Modellen var nok tilpasset 110% dagens behov. Fullsizen var designet for også å appelere til publikum og ikke minst dommere.

Modellen - Eskene inneholdt:

Cowlingen/motor: Den hadde en ekstrem bra lakkeringsfinish. Det beste jeg har sett til nå. Jeg har sett det før, men jeg har heller ikke hatt en modell der cowlingen var delt vannrett. Dette selvsagt også spesiellt for å komme bedre til motor etc. En slipper arbeidet med å ta av spinner, propell osv. Tilpassningen mellom øvre og nedre halvdel var helt eksakt og de rustfrie insexskruene med en krave som jeg hadde fra før, valgte jeg og de passet meget bra her og fikk en meget proff og fin "look". Cowlingen ble festet av 7 stk. 3mm. umbrakoskruer på innstøpte bakplate. Epoxystøpen var prima og en kan ikke forlange mer her. Tilpasningen av denne mot kroppens bakre del kunne heller ikke bli bedre. Fargefelt med overganger til kropp passet helt eksakt. Ikke noe saksing her.

Hardware: Kun det beste var lagt med her. Alle kulelinkene var skruet fast til sine støtstenger som gikk links/rex. Dette gir en klar fordel til justering da en ikke trenger ta av kulene. Den vedlagte hardwaren var lagt i en lang plastpølse sveiset inn i sine celler eller forseglet i kammere. Egen fornilket nøkkel for å justere støtstengene fulgte også med. Jeg humret for meg selv. Jeg har plast bokser med delerom kjøpt hos Biltema så jeg legger skruer som regel der for bedre oversikt og at en har da litt bedre styr på de.

Understell: Dette var carbon av ypperste kvalitet. Det beste og mest velformede jeg har sett. Omtrent så stivt som seigt ”fjærstål” med riktig profil som semisymmetrisk buet foran og bak. Mot de helt spesielle formede hjulkåpene som karaktiserer Sbach'en. Hjulkåpene var i et prima lakkeringsarbeide så passet eller matchet dette perfekt mot understellet. Alle hull i understellet var ferdigborret for montering etc. og de passet 100%. Hjulene var 112mm med alu. nav. Hjulene sikret jeg med 2X hjulstoppere på yttersiden som fulgte med. Den ene skulle nok være på innersiden men jeg hadde løse som jeg supplerte med på innersiden for å få rett avstand slik at hjulene skulle stå midt i hjulcowlingene. Understellet måler 80 cm fra ytre del av begge hjulcowlinger. Litt problematisk å få ut av vanlige dører men det går bra at man tilter modellen litt ved passering av dørkarmene.

Vingerør: Dette var 38mmX1089mm og 1,7mm tykk i godset. Med andre ord et meget solid vingerør  og ikke de spede greiene som mange vedlegger som vingerør der en nesten kan se gjennom skallet.

Vingene: Vingene var med ror ferdig limt og hengslet i heavy-duty flathengsler. Indre og ytre hengsel på hver vinge var ferdig pinnet med stålstifter fra undersiden - Genialt! Hver vinge skulle dessuten skrus fast med 3 plast-vingebolter i 6 mm tykkelse mot vanligvis 2. At de har valgt 3 stk. pr. vinge er nok for at vingen inne med rota er hele 72 cm bred. I vingene kunne en dessuten velge en eller 2 servoer. Valgte en 1. stk. servo så var det laget hull under betrekningen for dette med tanke på riktig plassering i forhold til hele ballanserorets lengde. Jeg valgte 4 X PowerHD9150MG i hver vinge. Jeg kommer til å skifte til 4X HitecHS9755TG. Ikke noe grunn til det, men jeg har sistnevnte liggende.

Sideror: Sideroret var laget til å ta av om du har en mindre bil men jeg velger å ta av sideroret selv om den så vidt går i min BMW 525DAT. Sideroret festes ved og tre en lang pianotråd fra topp til bunn og låses med en enkel 2mm. hjulstopper. 2 stk. 3 mm. umbrakoskruer holder pull pull wirer til sideroret. Her bruker jeg skiver over skruehodet, mellom begge kulene og under. Sideror ble forsynt med 2X PowerHD 9150MG servoer.

Stab./Elevator Jeg var spent nå da jeg tok den i øyesyn. Den er trukket i Oracover. Servoene monteres liggende - en inni hver halvdel. Dette er ofte et pirkearbeide der jeg har en stor låsbar arterietang som jeg firer servoen ned med og vips er den (vanligvis?) påplass. Jeg bruker heller ikke de orginale servoskruer til å feste servoene men insexskruer med krave da en ikke kan gli på disse med skrujern etc. Umbrakoskrutrekker magnetiserer jeg og skruene henger trygt på denne.

Begge stabflatene ble festet til kropp av 4 stk. 4mm. umbrakoskruer - 2 på hver side. Også stab hadde et solid karbonrør så ikke her var det heller spart på noe. Høyderor fikk tildelt Hitec HS9755TG servoer.

Motordoom: På dag 2 så jeg plutselig at hele motordoom var belagt med et tynt nesten usynlig lag med glassfibermatte/armering som forsterkning på begge sidene inkl. undersiden. Jeg var også glad for at firewall ikke var montert påplass. Dette gjør det lettere og avpasse avstanden 100% til trustskive eller spinnerbakplaten på motoren istedet for og forlenge eller kanskje måtte kutte stand-off. Her har jeg en avstand på ca. 4 mm mellom spinnerens bakplate til motorcowlingen er på. Dette lettvindt-gjør også kontroll av avstanden på spinnerplaten når firewall er løs og en skal montere den selv. Totalavstanden her skal være 180 mm. fra firewall pluss 3-4 mm. eller 184mm. for det motorvalget jeg har gjort. 

Betrekning: Ja hva skal en si her – kun det beste er brukt – Oracover og trukket så bra at en skulle tro modellen var i lakkert komposit. Normalt ser en skjøter igjennom filmen men dette var vanskelig å se eller føle her om en stryker hånda over. For de som ikke vet det så er Oracover Tysk (German) kvalitet på sitt beste. Her har mange produsenter mye å lære vedrørende kvaliteten.

 

Tanken: Denne var som nevnt på hele 800cc ferdig monterte/installert med slanger osv. Tanken var plassert "klin" inntil vingerørets forkant med borrelås. Bakdelen var at den opptok masse verdifull plass og det var over 20 cm klaring foran men jeg liker ikke å ha elektronikk foran tanken annet enn el.boksen til motor og killswitch. Jeg demonterte også tanken for å sjekke om tugonslange var ok. og det var den. Brennstofftanken var ellers i en meget bra kvalitet.

 

Spinner: Ja kun det beste var brukt her - en 5 tomms og 170mm lang karbonspinner ferdig lakkert i riktig farge. Denne var i meget bra kvalitet og ikke noe eggeskall.

 

Halehjulsbrakett: Braketten var også i karbon uten annen kommentar enn prima. Braketten festes med 4 x 3 mm. umbrakoskruer med islagsmuttere på innersiden som en kommer til via en luke bak.

CG punkt: Dette er vanskelig og finne på den nedlastbare manualen. Jeg sendte email til og fikk omgående svar på at det skulle ligge i vingerørets bakkant eller i vingerørets bakdel eller enda nøyere omtrent i siste 1/3 del av dette for å være helt eksakt. Bruker en skjæringen midt i røret er en i mål før en foretar seg noe mer drastisk her etter ens behov.

Servoer – elektronikk.
Servoer Elev: 2X Hitec HS7955TG
Servoer Aileron: 4X Power HD9150MG (blir skiftet til Hitec HS7955TG)
Servoer Rudder: 2X Power HD9150MG

Servo Throttle: Hitec HS645MG
Killswitch: Rcexl – (kan styres fra radio)
Mottaker: Spektrum AR7000
Powerexpander: Smart Fly
Bryter: 2X seperate PowerBox System brytere
Batteri: 2X 6Volt / 3300mah/nimh
Tenning: 1X 6 Volt / 2000 mah/nimh

Bensin: Aspen Rød kanne miljøbensin. Plugg NGK.

Motor:
DLA 112cc med canistere. Skal bytte asap. til DLE111 p.g.a at venstre plugghette subber såvidt i motorcowling. På DLE skrår pluggene nedover og det er mer klaring uten at plugghetter berører noe. Headere, sølvloddet jeg av ferdig rustfrie rørdeler mot ferdigfrest muffler. Disse fantes ikke på lager i Norge på daværende tidspunkt i ferdig tilstand. Begge canistere ble festet på min egen tradisjonelle måte/patent som faktisk har vakt litt oppsikt også i USA mm. Dette oppheng kommer jeg med egen tegning og forklaring på etterhvert i egen reportasje eller reportasje/artikkel.

Tenning:
Elektronisk fra Rcexl (meget bra som leveres til de fleste motorer produsert i China)

Propell:
Mejzlik 28X10 carbon

 

Modellens vitale mål og teknisk info.

Vingespenn: 107 "(2,7)

Wing areal: 2226 kvm i (14 818 sq cm)

Lengde: 95,7 "(2.43m)

Flyvekt: 27 lbs (12.5kg)

Motor: 100cc pluss (skal du ha det gøy så er En DLE111 helt prima)

Påkrevd: 6-7 kanals radio

 

 

Vurdering av modellen

(Pluss):

Dette er noe av det beste som kan fremskaffes av ARF modell til acroflyvning. Betrekningen er Oracover (German Quality) Dette er en stor majestetisk modell som minimum bør ha en 100cc motor (pluss) for å ha det gøy. Modellen er et syn for øyet og må sees på som acroens Rolls Royce med et design som er tiltenkt morgendagens utforming som nærmest er et tidløst crescendo. Den er bygget og konstruert for brutale belastninger.

Ellers:

 

 

Profesjonell designet for 3D og presisjon aerobatics
Profesjonelt trukket i Oracover
Flykroppen er satt opp for 2 X canister (God plass)

Cowling med plyring bak. Ingen utvendige skruer synlig
Delbar cowling for lettere adkomst

Komplett maskinerte deler inkludert
Avtagbare vinger
Avtagbart stab

Avtagbart sideror
Alle kontroll horn inkludert
Laser kuttet motor monterings maler
Aluminium hub hjul inkludert

Carbon Fiber tilbehør følger:

Carbon Fiber vinge tube
Carbon Fiber hale vinge tube
Carbon Fiber landingsunderstell
Carbon Fiber halehjul
Lakkert Rød Carbon Fiber spinner som passer dette skjema

 

Pre-installerte komponenter

Ferdighengslet vinger og nålestikket indre og ytre hengsel for sikring.
Hengslet Sideror/Rudder
Installert drivstofftank
Montert og lakkert Canopy
Ferdigboret kontroll horn

Installerte pull pull wire med ball linker på sideror
Installerte push stenger med Ball linker

(Minus): En såpass stor modell burde hatt vingeposer som standard. Antirollboltene burde vært i avrundet alu. isteden for rørcarbon med rette avskåringer. Jeg rundet med Dremel for ikke å stå og knote med at det "buttet" når en skulle entre hullene. Ingen manual følger med men kan lastes ned og det er en standardmanual tilpasset monteringen av de fleste modellene til . Jeg har ikke sett noe særlig i manualen men CG punktet var det eneste som interesserte meg. I stedet for å spekulere på det sendte jeg en email til direkte og fikk svar på kort tid. Det skulle være der jeg antok at det skulle være. Dette burde iallfall lagt på eget ark/skisse.

Konklusjon: Testflyvningen ble unnagjort i mars 2011. Jeg hadde stått på noen netter for å få modellen klar for jeg ville helst testfly denne mens det enda var is på vår faste vinter-vann. Modellen var prøvestartet hjemme for og se at trottel og fabrikkens motorinstillinger fungerte som de var – noe de tildels også gjorde. Faste prosedyrer og 3 flipp og den var i gang. Motoren var ny og da fikk den nok bli der en stund med de fabrikkinnstillinger som var på noen turer enda da det var ok. inntil videre. Jeg dro til vår faste vinter "field" Stokkevannet i Bamble. Montering og rorsjekk. 3-4 flipp og den startet som en potent okse. Jeg stilte tomgang så lavt på trim at den ikke vandret avgårde av seg selv men det kan være vanskelig på is og få den lavt nok. Jeg takset ut de 30-40 metrene fra depot og til hovedstripa. Ny motortest og deretter flatt jern. Det var en formidabel akselerasjon.. snorrett gikk den etter den tegnede usynlige senterlinje og et napp i høyderoret og den var der den skulle - airborne og fri som fuglen i luften.. "No point for return". Vel.. jeg pleier å automatisk tenke trim i dette området, men her stod alle ror i null og trimmene forble i null eller i midten. Makan til modell(!) Vel når er jeg ikke akkurat noen sinke så jeg røska i høyderoret til jeg så rett i modellens cockpit og dro 2 vertikale roller men måtte passe meg for at den strømlinjede kroppen steg raskt og den ble snudd i passende høyde i en split-S og loddrett nedover gikk det i 2 nye vertikale roller før jeg flatet ut. Modellen dro forbi meg med en tippstøy og et vræl som var enorm – liksom for å vise hvem som var sjefen her, men det ville jeg ha slutt på for det var nemlig "jeg"(!) Mine forhåndsprogrammerte duel rate innstillinger hadde jeg automatisk flippa over til full rate da den liker mye ballanseror/aileron. Jeg lekte meg i mine faste øvelser som er endel kombinasjoner som roll, loop, cuban eight, stallturn, utvendig loop, avalance, spinn og knife edge. Jeg testet også endel sakteflyvningsegenskaper og det viste seg at der normale modeller slutter og fly (d.v.s. flikker) der faller denne bare gjennom men det gjør jo de fleste 3D modeller selv om ikke jeg er så veldig stor ”fan” av det så liker jeg heller god gammeldags acro. Det er vel bare Skip Stewart som har hooveret en fullsize Pitts S2 i 80 grader bortover i betryggende høyde. Vel.. konklusjonen videre er vel heller den at Philippe Steinbach (Sbach’en Far) som er mannen som konstruerte fullsizen har gjort en meget bra jobb både aerodynamisk, flyfagmessig og ikke minst designmessig. Fra 1 til 10 så må det bli en 10’er. At Thunderbolt 01 skjema er populært viser bare at dette er det perfekte fargekombinasjonen med kontraster som en skal lete lenge etter. Da jeg snakket med presidenten Tony Tan hos sa at de ønsket å produsere det beste som kunne lages innen modellfly – noe de har bevist for fullt. Du kommer aldri til å bli skuffet om du satser på en modell fra og iallfall ikke en Sbach 342 – 36% på 2,70 meter. Kommer du i lowpass på flatt jern med riktig motorvalg så kjenner du det helt nederst i lilletåa.. Det "kiler".. Garantert! Og jeg tror du smiler for deg selv fra øre til øre.

Her er sekseren som den fortjener.

Manual

(pdf)