Vi anmelder og ser på..

Produsent

 

 

Levert av

 

North American P51 Mustang fra Phoenix Models Intro.. Så ble det Mustang denne gang.. Det har vært mye Yak, Extra og Sbach i det siste så det var vel å vende tilbake til gamle "synder" som på 80 tallet, fra den gang byggesett fantes som eks. Mick Reeves, Top Flite, Marutaka osv.   North American P51 Mustang er nok god musikk i ørene for de som har holdt på noen 10 år.. Denne modellen - derimot kommer ikke i noe standard byggesett men som en ARF, mer tilpasset dagens modellflyveres travle hverdag.   North American P51 Mustang skulle vel heller ikke trenge noe spesiellt presentasjon da den nok før eller senere kommer inn i alle RC piloters drømmer eller i en's collection. De fleste har nok både lest, hørt og sett den selv om en er født før eller etter den 2' verdenskrig. En del av historikken på fullsize'en kan jo leses Her som nyttig og interessant lesning.   North American P51 Mustang er nok nostalgisk sett et av de mest kjente jagerfly fra den 2' verdenskrig uten at vi skal nevne konkurrenter og den vil nok være det i generasjoner. Fremdeles vil den også prege flyshow i mange år fremover og er ofte representert på de fleste større flyshow. EleFun kontaktet meg og ville ha en reportasje og anmeldelse på denne flotte modellen. Jeg hentet den hos Elefun i slutten av november i år. (2011) Den er pakket perfekt i solide og doble esker. Dette er en meget stor og sjelden flott warbird i ARF utførelse. North American P51 Mustang med vingespenn på hele 218 cm fra Phoenix Model produsert i Vietnam. Når det gjelder å få tak i noe nytt som dette så må jeg bare si at Elefun ikke sover i timene. De har teften og stå på vilje til og få tak i det modellflyvere gjerne vil ha og oppfyller raskt en modellflyvers drøm tidsriktig og i god tid forut. Hos EleFun er det ikke noe som heter sesong? De bestiller om det så er langt utenfor sesong eller slik at en kan være forberedt på hva som kommer og ikke minst skaffe seg det innen rimelig og god tid slik at en har ferdig sin modell i god tid før sesongen starter. Noen modeller går aldri av moten som eks. P51 Mustang. Ryktene gikk og jeg reklamerte såpass for EleFun at første lass ble utsolgt på rekordtid og nye er på vei inn om de ikke allerede er kommet for EleFun la seg i selen og kastet seg på ny bestilling omgående.   Modellen er trukket i orginal Oracover med sølv-betrekning. Dette er desidert den beste betrekningen som finnes. En lakkert stor og romslig glassfibercowling i epoxy, medfølgende et meget flott fjærende retractsystem i egen eske, ferdig hengslede monterte ror og en stor og komplett hardwarepakke med linker, rorhorn, tank, alt av luftslanger, nipler pluss 2 lufttanker og skruer osv. (Det eneste som mangler her er skjøtestykker til vingene men det fåes hos de fleste phneumatikk-forhandlere innen Festo systemene) Modellen har finurlige lukeløsninger som skjuler innfelte hovedhjul og haleretract. Lukene har også justerbare fjærspenn. Den er videre utstyrt med store flaps basert for 2 seperate servoer. Alle ror er montert untatt sideroret som ikke er montert men festes meget enkelt med en usynlig alu. stang gjennom hengslene fra undersiden og skjules enkelt. Det som trengs i tillegg for å fly den er motor, propell og elektronikk. Jeg kan ikke tenke meg annet enn at dette er og blir modellflystripas modell med størst "showfaktor"..der minner kan stå i nostalgis rekkefølge eller i kø når denne erobrer luftrommet og at mange holder pusten. Jeg ser den for meg på low-pass med hjulene inne og flatt jern der en trekker den oppover i en perfekt barrel roll.. Hmmm, det bare må bli vakkert. Første dagen etter og ha åpnet eskene gikk til "mysing" og fintenking. Det er lenge siden jeg har hatt en warbirds så her var det om å gjøre og se nostalgien og respekten for en stor "kriger". Ikke minst måtte en finne de beste løsninger om det var mulig og at en måtte fintenke frem disse. Det meste var uten tvil gjennomtenkt og bra som det var fra produsentens side. Det var bare og begynne.. Noe av det første du må lage er en krybbe for å legge den i under montering på bordet. Den har jo ikke hjulunderstell i kroppen der den kan stå på egne ben. For selve bordmonteringen så tok jeg og sagde av et passende lengde på et kosteskaft og tredde det gjennom der vingerøret skal være og støtte det opp på hver side. Da stod den støtt. Dette til nød til jeg fikk noe bedre men egentlig er dette en bra stativløsning inntil videre. Ellers gjøres mye av monteringsarbeidet inni kroppen fra øversiden  da den kan også kan ligge "svøpt" på ditt fang. Senere laget jeg en sammenleggbar krybbe av 5 mm. styrophor for både inne og utemontasje. Styrophor skjærer en også lett med en elektrisk stikksag med en mellomting av et metall eller treblad. Siden modellen har såpass mange servoer som 9. stk. så vill jeg bruke JR sin RD921 mottaker da modellen trenger min. 8 kanaler om du har ledige kanaler på din mottaker. Om du skal "jukse" med Y-kabler, apropo Y-kabler kan du bare bruke på elev. og flaps. Til  flaps og elev kan du greie deg til nød med en kanal hver av disse om du bruker en servoreverserer. I vårt tilfelle ble flaps koplet og mixet på AUX1 og AUX4 da jeg valgte tilslutt å velge som sagt JR mottakeren som har 4 stk. AUX'er. Elev er forbeholdt Elev kanalen og AUX2. På mottakersiden var også en Spektrum AR7000 i utgangspunktet tenkt men den hadde en AUX for lite. Helst må en bruke en mottaker med flere kanaler men som sagt ingen nødvendighet. Eks. så går en Spektrum AR7000 fint om du kjøper 2 stk. servoreverserer der en kanal plasseres til høyderor og en til flaps. Powerbox var i utgangspunktet først aktuellt men jeg avventer dette til senere når jeg har testet modellen. Dette for å lette tilkoplinger pluss at en har mer kontroll og oversikt etc. Batterier ble ett 6 volt 3000mah (nimh) Til motor ble det 6V 2000mah (nimh) At disse batteriene ble valgt var for nettopp for og få nok barlast foran for CG da warbirds er sære på dette med CG. M.a.o. også nok strøm her til det meste. Motorer er som regel det første jeg tilpasser og monterer inkl. throtteltilpassning. Deretter av med motoren og neste steg er en omgang med spritfortynnet epoxy på motordoom og på miljøet under tanken. Dette er meget viktig. Det blir litt sånn som og understellbehandle en bil. Fuelsøl, om det er bensin eller glow er tabu på ubehandlet treverk selv om bensin ikke er så hard som glowfuel da sistnevnte innholder mindre olje. Fuelsøl må derfor klassifiseres som samme skade som rustangrep for det har like stor skadeverdi på treverk som rust har på jern. Husk også at bakovervendte forgassere spytter til tider uforbrent bensin bakover og legger seg som en film på allt det som det treffer. Dette p.g.a turbulens i venturien osv. under throttelbruk. Underveis her skal vi også se på bildeillustrasjonen og tekstkommentarer som viser monteringen der jeg også påpeker en del tips tilslutt osv. Ikke det at modellen er ok. som den er, men er en ikke opptatt av dette kan en bare følge manualen rett frem i monteringen om erfaringen has. Siden jeg har bygget noen 100 modeller så har en forlengs lagt seg til noen egen og "sære" løsninger på enkelte ting. Det først jeg gjorde som sagt var og pensle miljøet under og rundt tanken med spritfortynnet støpeepoxy etter motortilpassning. Dette rommet er også der canister legges om en ønsker det, men jeg gjør det uansett på alle mine modeller for evt. fuellekkasje etc. om ikke produsenten har gjort det grundig nok. Balsa er som trekkpapir og må oftes skiftes helt ut om uhellet er ute. Jeg har aldri selv opplevet fuellekkasje men etter og ha sett andre har fått det er det bare å pakke sammen for å berge mest mulig. Det er derfor irriterende og unødvendig å la denne "impregneringen" være ugjort selv om vektfreakerene kanskje sier "fy". Disse få gram betyr lite da Mustangen jo ikke er noe potent 3D kjerre så noen gram ekstra aksepteres til stor fordel for dette som jeg anser som meget viktig. Deretter boret jeg hullene for feste av haleretract og så at mekanikken her gikk ledig, smooth og lett. Jeg gikk over alle skruer til retractmekanikken men de var ok. som de var. Jeg reagerte litt på at det står at en kan klargjøre den for flight innen 2-4 timer. Den manøveren har jeg rett og slett lyst til å se. Det er rett og slett umulig iallfall for meg om det skal gjøres forsvarlig men er en flere så skal jeg ikke si at det ikke går. Kanskje de har bomma på timer/dager? 5+ dager (kvelder) er nok mer riktig men uansett så bør en se på det som kos og ikke følge et anstrengt tidsskjema, iallfall ikke på denne tiden av året. Årstiden sett i betraktning er nok da en fyller opp kaffekoppen og tjuvstarter på pepperkaker eller kakemenn.   Ironi 1. Ironisk sett så skal en aldri si aldri vedrørende den tidsramme som produsenten har satt for en filmstubb på nett viste at i Kina bygde det et 8 etasjes hotell på 6 dager, bare det er en enorm prestasjon. Jeg brukte iallfall en god del del lengre tid på monteringen av denne modell. November måned med ekstremvær og fremover mot Jul er tid da jeg liker meg best innadørs med radioen på eller musikk i bakgrunnen og selvsagt modellfly på beddingen inkl. en og annen telefonsamtale relatert modellfly. Tidspunktet passet derfor helt perfekt for denne modellen. M.a.o. Bare kos!   Ironi 2. Sett fra et annet hjørne så trodde jeg min trådløse vindmåler på taket (Kjøpt i Bangkok på Pantip Plaza) skulle kapitulere der den viste styrke 26 ms på noen dager midt i monteringen. eller først i desember. Har aldri opplevet verre siden jeg skrudde Lockheed P3B/C Orion på Andøya på 70 tallet der vi flere ggr. hadde orkan men Hangar "G" (Orion-verkstedet) er laget for å tåle slikt ekstremvær. MET og OPS hadde kontroll på været, ofte noe som var ventet på tilsvarende årstid den gang.   Modellens vitale mål og teknisk info. Innhold: Trukket i ekte ORACOVER ® (German Quality) Flyklar på bare 2 til 4 timer ( Står det i manualen men..) Delte vinger foran og bak for enkel transport og oppsett på feltet. Lett balsa og kryssfiner konstruksjon. 95% fabrikk ferdig. Avtagbar cockpit for enkel montering mm. Fjærende innfellbare hovedhjul. Luftsylindere til alle hjul. (3 X retract) Hjulnav i alu. Romslig glassfiber epoxycowling. Stort dekalark Manual Tekniske data: Vingespenn: 2178mm (85,75 inches) Lengde: 1784mm (70,24 inches) Vekt: 8kg - 10kg Radio: 9 servo / 6 kanals Motor: 40cc - 50cc Gas Engine Pakke/Eskemål: Kolliedimensjon (mm) (Dobbel eske) Box/eske: 1539 x 595 x 283 (ytre eske) Fargekart - Oracover: Hvit (# 21010) • Blå (# 21050) • Black (# 21071) • Silver (# 21091)   Radio - elektronikk som ble installert: 1 Mottaker JR RD921 2 servoer til Aile/balanseror (Hitec HS645MG) 2 servoer til Elev/høyderor (Hitec HS645MG) 1 servoer til Rudder/sideror som også styrer halehjul 2 servoer til flaps (Hitec HS645MG) 1 servoer til og styre retractventil - Futaba S3003 1 servo til throttel - Futaba S3003 1 Rcxel killswitch 1 Fromeco bryter - mottaker 1 JR orginal bryter - motorelektronikk   Radio (JR DSX9 2,4 II LE) (LE= Limited Edition)   Ellers: 1 Miracel Fueldot (til bensin) 1 Miracel Fueldot (modifisert til luftpåfylling)

Esken     Esken ga et godt inntrykk og sa liksom kom og "kjøp meg".

Motorvalg   At jeg har valgt å bruke noen linjer på dette er nok fordi at dette kapittlet ser jeg som ekstremt viktig. Mange forslag ble vurdert. Dette er nok også et av det viktigste valget vedrørende hvordan modellen skal oppføre seg og ikke minst fly - nemlig hva en velger av motor og putter i nesen på den. Den finns ikke mange glowmotorer som er tilpasset visuellt med også god nok trekkraft til dette. Det finns jo Saito og Roto firtaktere for bensin men de har såpass lav kubikk kontra kraft og vekt at jeg tror neppe det blir noen stor flyglede ved og velge disse. Lasermotor og Moki ble også vurdert  men en OS200FT hadde kanskje også vært grei om en er i "glow"-modus og ønsker å velge dette. Hvordan dette pendler ut på CG vet jeg ikke da den jo bare veier 930 gram kontra en bensinmotor som veier en del gram mer eller rettere sagt ca. 600 gram mer. Vekten er selvsagt noe en skal tenke underveis på hele tiden og ikke minst på hva man lesser på av motor osv. Det jeg da også tenker spesiellt på er hva vekt og plassering i forhold til CG utgjør. Så langt ser det ut at med en 55cc bensin så ballanserer den akkurat ut på CG. Det er også "akkurat" plass til canister på lengden, men da stjeler den masse verdifull plass til andre ting som plassering av batteri osv. Som så kjent bør batterier ligge lengst mulig foran i de fleste tilfeller. Den løsningen jeg gikk for var pittspotte og DLE 55. Jeg gjorde potta enda mer støysvak. Et nytt tilpasset utgangsrør ble tredd i det opprinnelige rør. Deretter blindet jeg enden og boret masse hull i den ene halvdelen av røret i fra eksosstrømmen slik at eksosstrømmen måtte gå 180 grader rundt for å komme videre inn i utgangsrøret. Eks. så har Bisson potter (iallfall de gamle) og endel andre pottekopier eksos rakt inn/ut uten at de tenker på støyreduksjon. Dette har bare visuelle fordeler. I manualen viste Phoenix installering av den nye OS 55 bensin der det også følger med ferdige standoff til denne motoren med riktig lengde. At jeg valgte en DLE 55 var også igjen med tanke på nettopp CG. Halen er tykk, lang og med en dertil retractmekanikk nesten helt bak inkl. 2 servoer så gjorde det at jeg ressonerte som før og heller vil ha nyttelast enn barlast. Det er iallfall min filosofi til noe annet er bevist.  Det var som nevnt ferdigboret hull i firewall for tilpassning av andre motorer som eks.: RCGF 55CC CNC. Flere kinamotorer har samme festeanslag eller hullavstand for motorfeste og det var dette hullene var tilpasset. Som modell skal Mustang heller ikke være noen sinke og skal flys med nennsom hånd slik en fullsize gjør. Den skal komme "simulert" overraskende eller luskende og stupende rett ut fra småskauen med et vræl eller nedover åsen peprende med maskinkanoner for så å ha nesten ubegrenset kraft for å stige til værs igjen for og komme seg raskt unna fiendens ildlinje. Skal den flys som "fly-by" så skal den også flys iallfall slik jeg har sett den på flyshow som en lettvekter strippet for all unødvendig vekt, brutalt slik full-sizen gjør på flatt jern omtrent hele tiden. En P51 Mustang skal flys med stil og eleganse men brutal nok når eller der det trengs for å vise at dette var et av verdens beste propelldrevne jagerfly fra den 2' verdenskrig. Har du sett fullsize'n så flys den som regel på full gass bortsett fra landing som skal gjøres smooth, elegant og stilrent og sjeldent eller aldri på trepunkts, men som regel lander den på hovedhjulene først for deretter å senkes etterhvert til halehjulet. Jeg mener at jeg også har sett på Discovery (TV) en test der konklusjonen var at Mustangen gikk foran tilsvarende konkurrenter noe jeg ikke betviler da jeg har sett den mange ggr. Husk også at de fullsize du evt. har sett i de senere år er er "lettvektere" strippet for det meste som avansert radioutstyr, batterier og tunge kanoner som utgjorde en god del vekt.. Kanskje opp mot 1000-1200 kg eller mer. Denne plassen er ofte erstattet med et passasjersete. Orginalen under krigen fløy nemlig ikke riktig helt så heftig som den som en ofte sees i dag på airshow. Den var nok betydeligere tyngre men utgjorde nok noe av det aller ypperste av jagerfly fra den 2' verdenskrig.   På denne modellen ble som sagt en DLE55 ble montert. Kanskje en overmotorisert potent kraftplugg, men det står 40-55cc i manualen..så da så. Den passer eksakt inn med de orginale standoff til DLE der produsenten allerede hadde som sagt boret hull i firewall. Allt var tenkt m.h.t sidetrekk og det hele. Det fulgte med gjennomgangskruer, muttere og skiver men disse ble valgt bort - ikke for at det praktisk sett er ok. men "litt" gjør jeg på min måte. Jeg monterte 5 mm. islagsmuttere med 5 mm. pinneskruer i 12,4 kvalitet og muttere bak. At jeg bruker pinneskruer er for at jeg kan justere lengden akkurat passe bak til mutterene. M.a.o. jeg skrur pinneskruene passe langt inn i stand-off bakfra med en dråpe Locktite (243). Deretter skrus de inn i islagsmutterene passe langt inn til at jeg får en nylockmutter bak fra innsiden. Dette for å være 100% sikker. Det er nemlig her store krefter i sving. Jeg har sett motorer separeres fra modellen eller har løsnet p.g.a slurv med monteringen eller at det er valgt billige løsninger. Ikke morro det! Som sagt, det følger også med standoff til OS GT55 (15,07mm) om noen vil bruke den motoren. Genialt.

Hardware Hardwarepakken er som regel meget interessant og noe av det første jeg ser etter foruten selvsagt også helheten ellers. Den forteller også meg litt om produsentens kvalitetssikring og om det de selv mener er best for sin modell. Jeg sier ikke at dette bestandig er avgjørende men jeg liker ikke den ideologien med dårlig unnskyldning for og ikke legge dette vedlagt. Da ved at man gjerne ved manglende hardware eller denne ikke er komplett, så settes dette ansvaret til brukerens ide om og selv måtte velge hardware til sitt behov. Dette er rett og slett tøvprat for produsentene vet godt hva som optimalt egner seg til deres modell. Kostnadene for dette er heller ikke stort sett fra mitt ståsted og skaffes gjerne mye billigere i produsentenes hjemland enn i vårt land. Denne modellen var derimot så velutsyrt som en kan forlange av hardware. Innholdet her er komplett med 2 hovedlegger og et komplett styrbart halehjul, allt luft retract. Ellers er det med linker og kuler, wirer, tank, rorhorn, skruer. 3 alu. vingerør. 2 til hovedvinge og et til stab. Standoff er med til OS 55 bensin motor, 2 store droptanker, stor 115 mm svær spinner i riktig farve og fasong med også 6 stk. nav-adaptere til evt. andre motorvarianter, antenne, plastdeler og et svært dekalark med detaljer som det er verdt å legge på p.g.a det optimale visuelle syn som fremhever detaljer. Hardwaren var plassert i selvlukkede plastposer som en kunne forsyne seg etterhvert med og lukke etter behov  Noen deler var pakket i doble poser. Dette var spesiellt poser som innholdt mange småskruer og smådeler. Tank På tanken stod det ikke innhold på men jeg tipper 6-700cc. Den hadde perfekt passform der den skal ligge på egen "hylleplass". Kropp Kroppen hadde rikelig med plass men det er rart med det når en begynner å montere. Den gode plassen forsvinner sakte men sikkert etterhvert. Jeg valgte å sette 2 x  tvers-over avstivere om jeg skal si det slik like under cockpit. Dette kan sees på bilde under "Tips". Det var stanset ut rikelig med plass for vilken servoløsninger og plasseringer en velger. Sylinderen som styrer luftsystemet hadde sin egen plass nesten helt fremme på servobrett med egen brakett. Denne skulle sikres med en alu. mutter pluss et strips over. Den bakre del av buken eller det karakteristiske luftinntak som en ser på Mustang under skulle festes med 2X plastskruer. En vil ikke nødvendigvis ha behov for å ta av dette så jeg vil vurdere om permanent fastliming av dette er bedre etterhvert. Vinger Hovedvingene er delbare og skjøtet med 2 stk. alurør. Et tykt og et tynnere. Det siste noe tynnere har jeg ikke funnet noe løsning på hvorfor de valgte det men den kan være for stabiliteten samt at det ikke er antirollbolter. Hovedrøret var montert der det skulle på det tykkeste av vingen. Det som er tynnere monteres et par tommer foran hovedrør. Vingene ble på hver vingehalvdel festet med 2 stk. 6mm. kraftige nylonbolter. Et minus her var at rørene i hver vingehalvdel var i tykk valset papp. Praktisk sett ikke noe stor bakdel så lenge en holder seg borte fra fukt etc.  Disse rørene var meget godt forankret i profilene. Innvendig var de med en slags innsatt impregnering. Meget bra, men vingerørenes faste eller ytre del kunne vært i epoxy. Dette penslet jeg med støpeepoxy utvendig så langt jeg rakk inn på med en lang kunstmalerpensel. Ytterrørene i kroppens mitterste del var pussig nok i epoxy. Stab Stab var delt og litt innfelt bak i kroppen og passer perfekt. Bare å kutte ut filmen med skalpell og legge den pent tilbake langs kantene og forsegle den med strykjern. Hver halvdel festes med 2 stk. 4 mm. umbrakoskruer inn mot kroppen. I kroppen var det ferdig monterte islagasmuttere. Hver halvdel skulle også ha en servo skjult for elev/høyderor innfelt og usynlig. Servoene monteres ganske så nært åpningen inne ved vingerota så dette beror ikke på noe spesiell fingerakrobatikk, men er en relativt enkel operasjon. Dette ble pent, ryddig og usynlig. Kun servoarmene sees under. Her valgte jeg Hitec HS645MG servoer. Meget bra. Understell-Retract Retractsystemet kom i en egen pen liten eske. Og montere luftretract er forholdsvis enkelt når allt er ferdigboret og islagsmuttere er montert som her på denne modellen. Jeg har tidligere erfaring fra Robart så dette så videre lovende ut. Jeg brukte noe tid på å gå gjennom det tekniske her. En boks med blåseluft gjorde at jeg kunne tvangskjøre understellet på benken etter prøvemontering. Utførelsen var meget bra. Jeg valgte og ikke åpne sylindrene foreløpig for inspeksjon da de ellers gikk smooth og ledig. Bakdelen med luft er at en må fylle luft oftest 4' -5' gang om anlegget er tett. Noen fyller det ved hver tanking av fuel. En el. pumpe eller kompressor har Biltema til overkommelig pris ble skaffet "prompt". Selve mekanikken påførte jeg litt fett for "smoothere" bevegelse og ledighet. Sylindrene var påført fett men selve sleideventilen/hovedysen som styrer det hele via servo er nok der luften kanskje først lekker ut men det ser sålangt meget bra ut også her. Styresylinderen bør nok av og til påføres syrefri vaselin for tettingen med jevne mellomrom, om ikke overraskelser skal oppstå. For denne operasjonen er det bare å frigi servoarm og dra sylinderen ut. Meget bra. Sideror Dette er henglset via en lang 3 mm. alutråd som trees gjennom alle hengslene fra undersiden. Hengselflatene er i laminert ply. Dette fungerer sikkert godt nok men burde kanskje vært i fiber e.l. men uansett er de enkel å bytte ut senere ved evt. slitasje. Sideroret ble låst fast som sagt med en lang alustang i hele sin lengde som egentlig er hengselpinnen. Ca. 5 mm av enden tok jeg og banket i 90 grader på skrustikka. Den skal tres nedenfra i et innfrest hull under betrekningen og jeg sikret den med ny overlapp av i dette tilfellet hvit Oracover. Tape kan også brukes. Det ble pent og usynlig. Pull pull for sideror gikk i nylon/plastrør helt ut kant i kant med kroppssidene så ingen gnisninger kunne skje her. Det er bare å ta hull i betrekningen bak og tre den fra innersiden foran. Med det samme anmerker jeg at styrewire til halehjul også gikk i plastrør. At disse går i rør side om side med haleretract er nok også for å borteliminere konflikt/gnissing da det jo går totalt 4 stk. wirer side om side. Plastrørene hadde til pull pull også 3 lagringspunkter i profilene bakover - Meget bra. Flaps Disse er store som "låvedører". Jeg programmerte de i 3 posisjoner (step) på  FLAPS kanalen (5) som er en 3 veis bryter. Mange har flaps på en trinnløs bryter men det fraråder jeg for da greier en kanskje ikke å treffe det ideelle flapsutslag for denne modell. Servoer her ble 2 stk. Hitec HS645MG. Trinn 0 - Helt inne eller i null. Trinn 1 - Justerte vinkel slik det føltes riktig med tanke på å lande med flaps uten at modellen ble nervøs. Trinn 3 Max. utslag kun for det visuelle på bakken. Kjør flaps til denne posisjon ved nesten ferdig utrulling på bakken for som sagt det visuelle også for at dette bidrar til å bremse farten. Det er sjelden at flymodeller føles seg vel med store flapsutslag. NB: Å fly med flaps i krappe svinger kan gjøre modellen nervøs og i verste fall flikkeferdig om en har lav fart. Ved flapsbruk så flytter du nemlig også aerodynamisk hele tyngdepunktet. På tidligere modeller har jeg kun senket flaps på stabil finalevinkel/glidetall. Dette må du selvsagt prøve deg frem til i passende høyde. Uansett riktig flapsbruk er stilig å se på. Meget bra.     CG (Center of gravity) Dette er det strategiske viktige punktet som skal avgjøre om modellen skal være behagelig og fly eller i verste fall ikke fly. CG-punktet skal her ligge 17,5 cm, målt fra vingerotas forkant og bakover. Ut fra det utstyret som vi monterte trengte vi ikke bly/vekt e.l i nesa. Her kan du også lese litt om CG på fly. Den nedlastbare manualen ligger her klar for en titt.