-
ExtremeFlight Extra 300
-
(2,2 meter)
-
-
Tekst og Foto: Rolv Leirro
|
-
Det var i oktober 2008 jeg fikk forespørsel av Norwegian Modellers om å teste denne modellen. Det var ikke nei i min munn. Jeg kjørte bort til NM en torsdags sen ettermiddag. På lageret lå den. Modellen var veldig godt pakket med finersider som ekstra støtte i eska osv. Etter at fikk hjelp til å løfte av lokket så jeg tilslutt herligheten i en eske som var så godt emballert at den kunne reist jorda rundt og det var vel det som er meningen også til alle salgsledd både i nord og sør på "kula".
Når en titter oppi eska så er det lite hardware med. Det må rett og slett kjøpes/kompletteres utenom. Manual må lastes ned. Så er det summen summarium tilslutt hva en får for prisen..Joda hadde det vært med så hadde den nok kostet mer. At dette ikke er med er nok for at brukeren skal kunne velge dette selv. Pluss var at hengsler fulgte med (Robart pinne) og ballanseror
var ferdig hengslet. Høyderor og sideror var ikke ferdighengslet, men hull var borret klart. Jeg valgte å borre noen ekstra huller da de fleste produsenter velger litt for få hengsler. Dette for når en skal ha en potent bensinmotor i nesen til å dra og dette gjør at det blir store belastninger når piloten dertil river og søsker i stikka/rorene. Det fulgte med halehjulsbrakett i carbon. Jeg valgte ellers det ypperste hardware fra Dubro med lit kombiløsninger og det lønner seg uten at jeg anbefaler billigløsninger. Ellers hadde jeg litt liggende fra tidligere som hjul stoppere osv. Det du ikke får med via hardware kjøpes som sagt ekstra og kompletteres med enkelt få ord og det er "optimal flyglede".
Dette er en stor 50cc Extra 300 med imponerende og hva jeg nå etter testflight kaller enorme flyegenskaper. Den har riktig farvesymmetri i farveskjemaet. Med denne kan du gjennomføre alle de manøvrene du måtte ønske eller kan. Kort byggetid og meget bra finish. Epoxy cowling med kullfiberforsterkning i bakkant rundt der feste skruer skal gjennom, sømløse hjulcowlinger, understells fairinger og delte vinger med carbonrør. alu. understell, ferdig lakkert og installert sotet canopyglass, vinge bag, stab bag, canopy beskyttelse og til sist ferdig malt pilot og instrumentpanel. Trukket med Oracover. NB: Den road-racing piloten som fulgte med valgte jeg å bytte ut med en sivil. Begge vingeposene hadde eget sidehylster til å legge i vingerør. Hver vingepose var delt på midten så begge vingehalvdelene lå i en stor pose.
Modellen sier jeg og har sagt det til de fleste at det er den beste byggede modellen i ARF jeg har vært borte i. Det kan rett og slett ikke gjøres bedre. Kryssmålinger ligger innen plus/min 1 mm. Allt er gjennomtenkt med tanke på vekt, styrke osv. Når en monterer vingene til kropp passer styrepinnene eksakt og styrepinnene er i alu. Vingene festes eller holdes inntil kropp med en 1/4" plast/nylon skrue plasset på midten for jevnt drag. Vingerøret i carbon, er langt og går ut til nesten midt på vingen. Dette passer eksakt litt trangt i vingen uten slark etc. Produsenten har ikke valgt noen billige snarveisløsninger. Her er allt 100%. Cannistertunellen er desverre bare laget for Krumscheid? Det er
en meget lang og trang tunnel. Jeg valgte Bisson Pitts Muffler.
-
Å montere den gikk forholdsvis greit unna..Med årene er jeg derimot ikke noen "tornado" på montering på dette, men så har jeg heller ikke mye tekniske feil-fiks-fakserier å logge. Det funker som regel 100% med det jeg har pønsket og uttenkt i praksis i "laboratoriet" mitt ofte på sene kvelder og begynnende tidlige nattetimer med en eller annen nattradio i bakgrunn. En tenker mer og mer med åra på de erfaringsmessige beste løsninger og jeg kan bruke timer/dager på bagateller. Det er jo det som også er hobbyen, iallfall for meg. Når jeg ikke får æren av å bygge den, men bare montere så skal det iallfall ikke stå på det tekniske. Det skal funke 100%.
Jeg la inn 2 stk. 4x6 mm furulister på tvers i de allerede kryssede ply-stag som er for å kunne bære modellen sikkert i der det egentlig må bæres, så den ply som er der er lite å ta tak i..Dette er omtrent i CG punktet og virker som samtidig som et et godt håndtak.
Modellen virket fra første stund nesetung etterhvert som jeg fikk montert motor da modellen er bygget meget lett. Tyngdepunktet måtte justeres med motorbatteriet eller batteriet til motor og elektronikk ellers. Mottakerbatteriet inkl. 2 x siderorrsservoer som står i serie ble justert i posisjon for dette sammen med det 7,2 volt store batteri til motorelektronikk. Slik den er nå, er den i bra ballanse men jeg vil etterhvert teste dette litt mer før endringer evt. gjøres. CG punkt er iallfall ikke noe problem og velger en andre motorer så er det lang vei fremover å korrigere CG med batterier etc. om det trengs. Batteriene her ligger i CG punktet. Et foran og ett bak vingerøret.
Motoren som er min favoritt var en "igjen" ny MVVS58i versjon II med ny og bedre tenning. Denne skulle få æren av å dra herligheta. Dette er en meget potent lettstartet motor som en kan kjøre opptil 26x10 propell på og ganske mye større modeller enn dette, men jeg liker et ekstra "gear" i vertikalen uansett modell. Ellers throttler jeg mye.
Radio var JR DSX9 2,4GHZ - Mottaker er JR RD921. Servoene var en blanding av Hitec og Futaba. Bryter JR og en egen bryter til motorelektronikk av typen heavy duty med ladeuttak og voltspy inside. Propell 24x10 Menz..en propell som er av ypperste kvalitet med de riktige aerodynamiske kurver (vridning) som er og blir optimal for ytelsen for MVVS 58 motoren.
I dag (søndag den 01. Februar 2009) var det, bære eller briste. Modellen skulle opp i dag på det jeg kaller vår beskjedne og korte vintersesong iallfall her ute og nederst i Telemark mot Skagerakkysten. Jeg mått bare ha dette unnagjort for neste helg reiser jeg på ferie.
Da jeg sto opp var det vintergrått og tykkt skydekke, 5-6 minus og ca.
-
7-8 sek/m vind..Med andre ord sur bris fra nord. Vannet vi flyr på hadde vært frosset tidligere med optimale forhold men et væromslag gjorde at vi fikk en ufrivillig pause der på 2-3 uker. Nå var det frossen skaresnø og 40 cm istykkelse iflg. 2 isfiskere. M.a.o prima forhold.
Modellen ble rigget og klargjort. Fyllte opp med Aspen 95 oktan 2 takt og det var det. Radio og tenning på og motoren startet etter faste prosedyrer på ca. 3 slag. Litt varmkjøring men motoren gurgla litt på midrange, men jeg lot den være der uten mer justering i dag siden den er ny. Gikk bra på full gass uten at jeg målte omdr. Må legge til at motoren var startet og kjørt et par tanker hjemme tidligere. Jeg justerte trim-sets på motoren så lavt jeg kunne uten at den stoppet. Modellen skal ikke rusle avgårde av seg selv på den motstand som det var i skaren nå - det er min regel. Da var det bare å ta på seg radioseletøyet og takse ut..
Lot den takse nedover mot høyre og opp mot vinden. Motorresponsen var proposjonal med stikka og den ble airborne omtrent rett ut for der jeg stod etter ca. 20 meter. Jeg gjorde meg klar til å trimme den, men her trengtes ikke noe å røres. Det er første gang jeg har tatt opp en ny modell uten å måtte røre trimmene. Modellen er harmonisk å fly. Ligger støtt som et fjell og lystrer momentant allt den blir bedt om og gjøre, ikke noe mer. Knife edge er en av øvelsene jeg liker å sjekke om noe er galt. Den ligger helt "dønn" retningsstabilt her. Det er bare å kose seg med sideroret uten at den trekker verken i fra deg eller mot deg. Det viser seg at den er glad i endel ballanseror så mitt utgangspunkt på noe inntrimmet dual rate på jomfrutur måtte jeg bare oppgi og flippe over til max utslag (ca. 35mm opp/ned). Det er her Extraen likte seg best. Roller snorrett. Ligger på rygg snorrett uten etterkorrigeringer. Det som ble testet var: roll, knifte-edge, loop med avalance (snap-roll på topp) stallturn, wingover, ryggflyvning og et trippelt spinn. Jeg tok bevisst ca. 7-8 landingsrunder etter hverandre og den bare gled og gled pent forbi meg første gang ca. 20-30 metrene. Lufta var dens element og det bevisste den til fullt. Neste gang satte jeg den foran meg og en kan fint provosere det å lande først på halehjul (med showfaktor) eller fullt utstallet 3 punktslanding..Ingen problem eller dramatikk her. Jeg må si at jeg har fløyet mange acrofly som comp-arf, SD, Great Planes osv. Skal du ha noe som er hakket bedre av alle i denne størrelsen så er dette modellen.
Dette er en modell jeg trygt kan anbefale alle som liker acro. Om du har lang stripe eller kort..Ja du kan nesten lande den på en tennisbane. Skumle tendenser? Ikke i det hele tatt. Ingen vingerocking, bare "musher" rolig igjennom eller nummeret for VTOL ( vertikal take off and landing - litt overdrevet da.) Den flyr sikkert også fint med en 50cc av et eller annet merke.
-
- De fleste dekaler fikk jeg laget i klebetekst i passende størrelse og farve. Dette setter prikken over i'en for at modellen skal få et "matchende" utseende. Jeg kan bruke flere timer på å sette de på vedrørende plassering etc. De skal liksom ikke bare kastes på og dett var dett.
Extremeflight Extra 300 - 88,5" Koster kr. 6 995,00 men er verdt det sammenlignet med mye annet i samme size. Farveskjemaet leveres i 2 versjoner.. Det optimale fly: JA  hittil er det det for meg sammenlignet med masse annet jeg har fløyet og det begynner å bli endel etter snart 40 år med RC.
|
|
-
"Extremen"
klar
for
avreise
hos
NM
-
en
sen
ettermiddag
i
3
solide
esker.
MONTERING
|
|
|
 -
- Har du spørsmål kan disse sendes til cama@online.no
- NB: Denne artikkel kommer også i et senere MI
|
|
|
|
|
|
|
Fly - Teknisk info: Extreme Flight 88,5" Extra 300 ARF
Lett å montere. 
Det er lite å trekke her - bortsett fra manglende komplett hardware-
