Hardware:

Det er lite hardware med. Omtrentlig ingenting. Du må kjøpe. hjul, tank, halebrakett pluss noe småtterier som skruer, hjulstoppere etc. Pull pull wiren var faktisk 5 cm for kort, men etter å ha romstrert litt i mitt lager fant jeg en snelle med plastlagt wire som hadde korrekt size og denne ble brukt.           

 

Hjul:
Robart 112mm med justerbart lufttrykk innkjøpt hos Norwegian Modellers. Jeg valgte å ikke ha trykk i hjulene.                                           

 

Halebrakett:
Halebraketten var i carbon, men innkjøpt ekstra. Her måtte vinkel ned på hjulet justeres. Det viste seg at denne pekte rett ned. Alle halehjul må ha vinklet etterslep for å kunne styres sikkert. Et godt tak i skrustikke gjorde pianotråden "mør" og vinkelen ble satt riktig.

Stab:

Begge stab-halvdelene er jo enkelt bare å montere. D.v.s at litt fingerakrobatikk kreves for å få servoene påplass nesten midt inni hver av de faste vingenes halvdeler. Å lage seg eller å kjøpe et forlenget bor gjør også nytten for å borre hull til servoenes festeskruer. Til vingerøret bak fikk jeg dreiet 2 alu-plugger som hadde samme utvendige diameter som rørets indre og limte disse påplass med epoxy, dette for å ha mer å gjenge festeskruene i. Jeg valgte å gjenge disse opp 3 mm. istedet for karr. skruer. Ellers samme hengslingen som hovedvinge.

 

Sideror:

Dette er hengslet med trad. composit-arf patent, men denne har  turbaxhengsling. D.v.s det er 4 ører av stoffet turbax som er limt i innfestningen. En setter sideroret på plass og stikker en pianotråd ovenifra og ned og låser denne med en 2mm hjulstopper. Mange bruker i stedet tape i bunnen for å låse pianotråden. Sideroret blir låst og er litt innfelt i haledelen. Stilig løsning.

 

Motor:
Her hadde jeg en ringerunde og i grunnen var det mange runder på telefonen, men valget ble nesten etter gode erfaring nesten en ZDZ50, men til min store fortvilelse hadde ikke importøren Bekkum Hobby denne på lager. Heller ikke den svenske importøren hadde denne. Jeg vet at noen brukte 3W med gode resultater, men den som isåfall kunne være aktuell var like dyr som modellen så det slo jeg fra meg. Tilslutt falt valget på MVVS58IRS. Denne motoren følte jeg kanskje var endel overpoowered, men nå har jeg en flystil som innebærer mye bruk av throttel i øvelsene og vendinger er ofte etterfulgt av split-S eller immelmann etterfulgt av oftest lange legger. Dessuten så liker jeg godt drag/poower i takeoff og skal en ta en snaproll like etter takeoff så er det ikke morro med en "pingle" motor som ikke er med i hva krefter angår og spesiellt høye vertikaler med kombinasjon av roller etc. Motoren ble også valgt ut av at min flykamerat har samme motor i et annet fly og jeg har bestandig misunt han de potente kreftene han bestandig har hatt i sin motor. Det viste seg at cannister muligens kunne bli et problem med tanke på lengden. Vingerøret var problemet. Dette er ganske langt fremme. Kun grovmål ble gjort og en kunne sikkert funnet uorginale rør og potter til dette bruk. Nå skal sant sies at jeg har litt fobi mot å la det ligge en fueltank med 95 oktan bensin noen centimeter over. Om en dråpe av dette fludiumet hadde dryppet ned på cannister så tror jeg resultatet hadde blitt samme syn som da romferja brant opp i atmosfæren? Vel, cannister kan bygges i tunnel osv. Jeg valgte den enkleste og sikreste løsning og det var en incowl muffler type Pitts fra Bisson. Spinneren på motor ble en 90mm TruTurn spiss racingspinner som kler modellen meget godt. (Jeg poengterer at dette ikke er spinneren som er avbildet her).                                          

 

Cockpit:
Denne er vel det jeg vanligvis gruer meg mest til. For å få tilpasningen pen så er det viktig å måle en gang for mye enn en gang for lite og det er ikke rom for feil. Ramma som plastglasset skal limes fast til ble først klippet og tilpasset uten glass i. Plastglasset er av meget bløt type og en får lett riper i det. Det skal være 4 festepunkter til kroppen, men jeg valgte 6 eller 3 på hver side..Ergelig og miste cockpit i bushen e.l.. Jeg gjorde det faktisk med en GP Patty Wagstaff en gang og måtte lete i over en time i høyt korn. Ikke morro det. Verre var det at jeg følte bonden som eide jordet pusta meg i nakken. En annen jeg kjenner mista samme på sin GP Patty og den holdt på å slå av stab. Til å feste denne bruker jeg        3 mm. umbrako med tilsvarende gummigrommets på yttersiden mellom skive og anlegg. Når dette var gjort og var bra så var turen kommer til "glass og ramme". Denne ble punktet med limpistol. Deretter var det og borre masse hull for jeg ville at det skulle se ut som om glasset var skruvet fast med skruer. Til dette brukte jeg 2 mm maskinskruer og små muttere på innsiden som jeg sikret. Resultatet ble bra og gir modellen en spesiell "look" med det. Jeg har sett de uten skruer og det er jo også ok. om det gjøres pent.

Understell:

Det er ellers lurt å lage en ca. 5 mm. tykk alu plate tvers over understellets feste/skruer og hele kroppens bredde så langt det lar seg gjøre da det ved hard landing kan lage sprekk i kropp ved fleksibilitet. Jeg har ikke gjort dette, men kommer til å gjøre det om kort tid før evt. neste tur. En annen ting jeg lurer på hvorfor de ikke lager understellet i dur-aluminum? Det hadde vært sterkere mener jeg. Understellet som følger med er carbonforsterket, delt i to og veldig stivt. Dette hadde vært bedre om det hadde vært festet i ett stykke fra undersiden med deksel over. Hjulkåpene eller cowlingene om en vil er av bra kvalitet, men disse kunne vært uten støpesøm over. Flere andre fabrikanter lager denne uten synlig søm på mye billigere modeller.

Radioen:
Dette kunne ikke bli annet enn min nyinnkjøpte JR 9XII. Jeg har en Futaba 9C også men den var ikke ledig - så da så. Det fine med radioene i dag er at en kan mixe og trikse alle kanaler mot hverandre og dette ser en fordel av med 2 seperate høyderorsservoer som går i hver sin ledning frem til mottaker mm. Samme med servoene i vinger. Det er gjort mal for å ta ut for 2 servoer pr. hoved-vingehalvdel, men dette unnlot jeg. Servoene er såpass bra i kvalitet i dag at det skal mye til for at en servo klikker om en etterser de ofte og det kan en jo ikke gjøre ofte nok.  

Servoer:
Det ble Hitec HS645MG. Disse har jeg god erfaring med og de funker meget bra. De er pålitelige og har metallgear. Til motor/chooke foran har jeg JR ES-539. Nå flyr jeg endel helikopter også og alle sier en jo må ha digitale servoer. Jeg mener det er mote og tull - iallfall i noen sammenhenger. Jeg har testet begge deler og det er ikke følbart men heller digitalt målbart, men en vei må jo utviklingen gå. skal en sitte og justere/programmere servoene på bordet hjemme med servotester/ programmerer, så er jo også digitale servoer tingen. Servoledninger bak til høyderor ble lagt i flettet strømpe og forankret underveis i spesialstrips med dobbelsidig tape. Før klippet jeg av servoledningene og loddet ønskelig lengde. Det er jeg sluttet med. Jeg stikker han/hun der de skal være og trer en krympestrømpe over og krymper denne max. Dette burde holde. Servoledninger inkl. elektronikk osv. liker jeg å ha på stell og at det ser ryddig og pent ut. Krympestrømpe mm. og allt annen innen elektronikk bestiller jeg herfra Elfa AS De har ofte halve prisen på enheter enn hva hobbyforretninger leverer det til. Katalogen deres er på over 2000 sider.

Radioppsett:

Jeg valgte og sette opp dette med 2 forskjellige utslag (moder) og jeg brukte disse rorutslag som kommer til å bli etterjustert til større utslag på high rate på de neste turene. Modellen har god respons på alle ror, men første flight anbefales mindre utslag da eks. er god respons på eks. rollrate. Den er harmonisk og fin på høyderor. Jeg brukte AeroWorks sitt enkle målerinstrument for å måle utslagene som jeg fikk av en flykompis.

Elevator – High Rate - Up 75mm. - Down Rate - 75 mm. (max.)
Elevator – Low Rate - Up 35mm. - Down Rate - 35 mm.
 
Aileron – High Rate - Up 50mm. - Down Rate - 50 mm.
Aileron – Low Rate - Up 30mm. - Down Rate - 35mm.
 
Rudder – High Rate - Left - Right - 150mm. (max.)
Rudder – Low Rate - Left - Right - 100mm.

 

 

Første flyturen:
En tidlig høstdag (august-2006) dro jeg til Bø og skulle teste den. Stripa der er noe sånt som 350 meter lang med gress. Jeg fyllte opp og startet. MVVS motoren startet på omtrent 3 flipp (som regel gjør de det om allt er ok.) På forhånd hadde jeg kjørt motoren noen tanker samt justert litt så den var lett å ha med å gjøre nå. Jeg bruker og teste motor hjemme vedr. tomgang osv.      Jeg hadde satt radioen opp etter boka med at jeg også hadde satt den i 2 moder. Taksing nedover ble gjort for å høre og føle motorresponsen som viste seg å være bra. Flatt jern og den var airborn etter 20-30 meter. Ett hakk på høyderor og det var dett. Alle andre ror trengtes ikke å røres. Jeg slo umiddelbart over til full ror-rate da jeg synes den var "dau" med de utslag som manualen hadde satt opp på low-rate. Første turen brukte jeg en 22x10 propell. De neste turene skiftet jeg til en 24x10 og det var en helt ny modell. Det var som natt og dag. Modellen ble testet i det meste som den er god for og den satte ingen begrensninger. Landingene var myke og lette og jeg hadde truffet bra på tyngdepunktet med denne motorløsningen og plasseringen av radioutstyr inkl. batteripakker som ligger over hjulene. Etter kort tid kom min flykompis Tore også (se hans sider her) Noen timer etter kom Tom Lorentz og Geir Kastmo også og vi hadde sammen en meget bra flydag som også kan sees på bildene her.

 

Konklusjon:

Pluss:
Den kan ikke flys og oppleves bedre. Ordet for beskrivelsen er omtrent ikke oppfunnet, men jeg bruker ord som ekstrem, vanvittig bra. Den flyr snorrett og er harmonisk i rorbruk. Ikke over eller understyrt. Den gjør allt det storebror gjør og oppleves på himmelen akkurat slik som en acrokjerre skal gjøre der du er sjefen.

Minus:
Lite hardware med. Kan være små lakkeringsfeil. Hullene til vingenes festebolter måtte tilpasses bedre der de går inn i kropp. Du må kjøpe. hjul, tank, halebrakett pluss noe småtterier som skruer etc.. Modellen tåler lite og jeg tror faktisk du ødelegger den lettere på vei ut av døra hjemme eller inn/ut av bilen, men deler finns det og det er bare å bestille direkte over internett. I lufta tåler den allt. Har aldri hørt noen har fløyet den i filler. Det er ellers lurt å lage en ca. 5 mm. tykk alu plate tvers over understellets lengde-feste og bredde i kropp da det ved hard landing kan lage sprekk i kropp ved for stor fleksibilitet. Jeg har ikke gjort dette, men kommer til å gjøre det om kort tid før evt. neste tur. Siden stabvingen og hovedvingen og for den slags skyld hele flyet er laget composit så er dette et dødt materiale. Dette er skyld i at det etterhvert blir av vibrasjoner merker på kroppen i vingerotene. Her skulle det fulgt med en U formet gummi pakning for å lime til kanten på vingerota. Rorhornene i turbax kunne vært skiftet med metall ut da dette stoffet tåler lite sideveis men mye i strekk. Lett å brekke ved transport etc.

Ellers:
Modellen egner seg for de som har litt acrotrening og litt bensinmotor- erfaring og selvfølgelig også er litt stødig på å fly. Det er ikke morro å gå ned med denne modell p.g.a manglende flyerfaring etc. selvom det finns deler å få kjøpt til omtrent allt på modellen. Dyrt spør noen. Min modell koster NOK 24000,- pluss inkl. alt "onboard"...eskl. radiosender.

   Anbefales om du skal ha den ultimate flyopplevelsen!

Last ned manualen her!

Montering og flyvning er utført av: Rolv Leirro
Over 40 års erfaring med modellfly – Over 35 år erfaring med RC. Var en i de første i Norge som fløy RC modellhelikopter. (Schlüter Heli Boy) Har bygget helikopter for Helizone, modellfly for Norwegian modellers (Grumman Traveler, Curare 60 og Robinson scalahelikopter fra Kalt) som også har vært på katalogens forside mm.. Fløyet oppvisning fra nord til sør inkl. på NRK osv. Drifting nå av: www.rcforumet.com. Ønsker du som importør, produsent å få testet en modell av seriøs og erfaren modellflyver så kontakt webmaster for avtale og denne tas inn med behørig omtale her og i MI (Modell Informasjon)