Extreme Flight YAK 54 - 88"

Da Per Vässmar i Autopartner.se kontaktet meg for å ta en test og et innblikk på Extreme Flight Yak 54 var kapasiteten hos meg noe sprengt men jeg ønsket samtidig gjerne det da modelltypen er en av mine favoritter.. Et annet testprosjekt var nesten ferdig så det passet ganske ok. Jeg liker og gjøre meg helt ferdig med ett prosjekt før jeg tar ett nytt. Været og årstiden derimot gjorde at det ikke kunne bli noe særlig mer flyvning før nyttårskiftet så det var i grunnen ok. Jeg hadde egentlig allerede 2 fly til test på benken..men som sagt så ustabile værforhold og senhøst gjorde at jeg sa ja.. (!) Egentlig skulle jeg reise og hente modellen, men vi ble enige at Autopartner sendte den da det tross allt er nesten 100 mil tur/retur i fra Eskilstuna der Autopartner holder til i Sverige.

Modellen ankom den 07. oktober 2009 i 3 svære esker med UPS rett på døra og allt så meget bra ut. Modell, elektronikk og motor ble levert av Autopartner.se. Kort tid etter ankomst så saumfarte jeg nettet etter canister.. Tunnellen i modellen var egentlig basert på lang pipe og det ville jeg ikke ha...Det var utenkelig da jeg heller ikke liker de der "anal-eksosgreiene" ut langt bak og under bakdelen av cockpit. Krumchied i Tyskland hadde en canister som var designet for modellen. Jeg bestillte denne men med postgang og toll tok det faktisk hele 19 dager før denne var i min postkasse.. Monteringen stod derfor i stampe i denne tiden. Til etterettning kan en si at det ikke lønte seg for den kom på nesten Kr. 2000,- komplett og enda verre er det at den ikke passet 100%. Tunnelltaket måtte løftes ca 8 mm. p.g.a tykkelsen av cannister. Dette var egentlig kurant. Og trykke den inn kunne en alltids, men da tok den borti innfestningen til understell og stanget opp i taket bak med svak bul på tunnelltaket. Problemet videre var hvor vamt det kom til å bli her selvom det ellers var luftig rundt. Nei slik juks og fanteri ville jeg ikke ha. Jobben med å skjære ut denne delen av tunelltaket gikk greit. Dette laget jeg slik at jeg kunne skru av taket ved inspeksjon om ønskelig i ettertid. Tunnelltaket ble løftet opp av 8x6 mm lister - en på hver side. Ca. 3 cm bak enden av canister laget jeg en vegg eller skott om en vil. Videre tok jeg hull i betrekningen bakerst ved canister. Motorcowlingen var i et håndtverk som ikke lar meg sette en finger på. Lakkeringen var som på en fabrikkny bil. Der fresteskruer skulle gjennom var det ca. ett 2 cm bredt karbonbånd som var støpet fast for å minske muligheten for sprekkdannelser eller krakillering etc. Cowlingen skulle festes med 4 skruer men jeg valgte å lage et ekstra feste på topp samt gi en avstiving til stoppveggen før motordoom. Hengslingen var meget bra og var i Robart (style) pinner ferdiglimet fra fabrikk.

Jeg har god erfaring med Extreme Flight's Extra 300 som flyr meget bra. Jeg visste meget godt hva jeg gikk til (?) Jeg pleier å si at den ultimate modell finns ikke, men jeg er på jakt etter den og denne er sålangt opptil den så langt en nesten kan komme. Er modellen innkjøpt til privat bruk så forandrer jeg ofte ting og tang. Jeg har en esklusiv hobby der nettopp enkelte leverandører kontakter meg om test osv. så grunnarbeidet jeg gjør her er meget omfattende og alle ting og steg er også gjennomtenkt. Når jeg gjør dette så har jeg en romslig "dead-line" for ferdigstillelse p.g.a at jeg som nevnt ønsker å gjøre dette profft og velgjort. Borrer jeg et hull så er det et hull og som regel aldri et for mye for å se at det første ble feil borret. Jeg er heller ikke lenger som før noe racer til å montere så det er sagt, men det har vel litt med at jeg har tidligere jobbet med fullsize fly og dette kommer godt med også angående nøyaktigheten med tanke på det og nettopp montere riktig med en gang der og da. Så var det kosen med dette da for det skal være (mye) kos også..så iallfall koser jeg meg. Jeg modifiserer som sagt gjerne om det er nødvendig, men det var ikke nødvendig på denne modellen unntatt canistertunellen pluss det ektra festet oppe på toppen av cowlingen.

Så er det det der med definieringen av test - mange har diskutert begrepet "TEST"... En trenger ikke akkurat være "Factory pilot" for å gjøre dette eller? Joda jeg har formuleringen og definisjonen klar. Setter du deg i siste potente modell av BMW så er nok dette noe av det mest ultimate du kommer kjøreegenskaper eller kjøreglede mm. tilpasset kanskje ditt og mitt behov. Skal du derimot bruke bilen til å ligge i hekken på Martin Scanche eller vice verca så blir det nok verre og slik er det med modeller også. De kan ikke tilfredsstille allt. Jeg har såpass mange år i dette gamet at som en bil så kjenner jeg omgående om en modell er god å fly eller ikke. Det merkes nesten i take off om modellen er i noenlunde trim eller ballanse osv. Etter få øvelser så kan jeg med sikkerhet si om dette er en ok. modell eller den faller gjennom i blant alle de andre masseproduserte og enkelte av og til dels ofte umulige modeller. Extreme Flight Yak 54 scorer meget høyt og ligner virkelig en fullsize Yak blant alle de andre China-kopiene og ser særdeles meget godt ut. Mange bruker den som freestyle, IMAC, 3D osv osv. Modellen er rett og slett en all-round-modell som kan brukes til det meste uten at jeg har "trøkket ræva" på den ned i myra med propellen opp (les hoovere) Modellen er bygget så lett som det lar seg gjøre og egner seg nok til det meste om en ønsker det. Den er total avskallet allt som er av barrlast (les unødvendig balsa og finer) uten at dette ødelegger styrken etc. Tar en i den tomme kroppen før montering så veier den omtrent ingenting og er fjærlett. Hva vekt-freakerene da skulle ønske å fjerne vet iallfall ikke jeg for da må det gå iallfall på bekostning av styrken.

Om modellen tåler en dødspiral eller en "blender" vet jeg heller ikke og har heller ikke tenkt å vise eller teste det da dette er en vanvittig belastning for modellen men den gjør nok det. Imponerende, Ja (!) men ikke så imponerende om vingerøret kommer gjennom vingen eller at stabflaten ryker. Blender påstår jeg aerodynamisk ligger like oppunder det som fabrikken selv bør teste for å vis hva modellen tåler i en videodemo. Jeg har ikke så mye penger at jeg "tør" teste det da det er marginal stor fare for at mange modeller kapitulerer..(eller går i filler) Så veldig imponerende er det ikke synes jeg da at jeg utsetter den for det. For de som ikke vet det så er blender bestående av X antall vertikale roller for så på sekunder å gå over til invertet eller horisontalt inverted flatspinn. Dette er en meget brutal oppbremsing. Gjør det den som tør. Betrekningen er Oracover i sin orginalitet. Ikke noe Cinacover her.

Hardwarepakken:
I hardwarepakken var allt en trengte. Fikk nesten bakoversveis da jeg så hjulnavene var i dreiet aluminium. Måtte faktisk skru det fra hverandre for å se om det var tilfelle. Vingerør foran og bak i carbon - halehjulsbrakett i carbon, spindeler, linker, pull pull pluss pluss - allt var der inkl. vingeposer med rom for vingerør. Det var bare å begynne å montere..

Motor:
Motoren ble DLE55. I firewall var det merket av hull til å borre i. Dette skulle passe både DLE50-55 og DA50 noe det gjorde helt eksakt. Det var bare å finne frem islagsmuttere og passende borr 5,5 mm og "ture" i vei. Islagmuttere bruker jeg å skru/dra i med passende umbrakoskrue og stor stoppskive på utsiden for ikke å dra stygge merker i fineren. Drar islagsmutterene til de bunner godt. Motordoomen ble etterpå innsauset i et tynt lag med støpeepoxy med litt rødsprit i, men egentlig unødvendig da dette var gjort fra før. Utvendig var allt impregnert men ikke inni. Litt innvendig spytting fra gasser gjør at jeg velger å gjøre denne impregneringen "inside" litt grundigere også..men sikkert ikke nødvendig, bare min flispikkeri. P.g.a muligheten for å legge inn røykanlegg i så valgte jeg bort servofeste for motor da det ellers hadde blitt lite plass til røykoljetank. Jeg laget en plate på tvers like bak motor. Selve servoarmen til motor og chooke lar jeg aldri gå i ett stykke stål, men delt i 2 med gul sullivan pushrod skjøtestykke på midten for å avlaste vibrasjoner til servoene.

Da jeg kom til canister så var det trukket over med film der denne skulle være noen snitt og vips så var det rett inn i hulen sin der denne skulle stå. Kvikkt målt så passet ikke de fleste canistere da den må være max. 56 mm tykk. DA eller DLE55 canisteren fra Krumchied passet iallfall ikke her uten ombygging.. Et lurveleven i hue mitt og telefoner og emailer rundt om i Norge viste seg at ingen hadde under en diameter på 60 mm på lager..Hmm.. Da kasta jeg meg over PC'en og rett inn på Krumchied sine sider i Tyskland.. Der åpenbarte det meg faktisk spesialcanister tilpasset Extreme Flight's modeller..(?) Tjo hei - her var det rett på emailen/web og jeg ville ha eksakte mål som ble tilsendt. Det gikk 2-3 :-( dager - altfor lang tid for slike henvendelser i 2009. Som nevnt over så måtte modellen modifiseres litt for tilpasningen, dette tiltross for at Krumshied sier at den er tilpassert Extreme Flight Yak 54. Cannisteren passet ikke på diameter. Jeg måtte som sagt løfte taket faktisk 8-10 mm for at canister skulle gå inn med god margin. Ergelig når en tror en får tilpasset vare som bare er å sette rett inn men endel modifiseringer må derfor til...men egentlig bare enkle grep her.
I ettertid var jo det greit å få full tilgang ovenifra da tunellen ellers da fikk sin tilmålte dose støpeepoxy innpregnert. Cannistere med denne diameteren som Krumchied leverte finns det masse av her til lands om en vil så det er ikke nødvendig å få akkurat denne fra Krumchied på 60mm i diameter men ellers passet den bra og fordelaktig meget lett. Fordelen var jo også at bendet var i riktig svanehals med ubetydelig kaldbøy-justering.. CG punktet var omtrent midt i vingerøret og det var bare å juster batteripakkene slik at dette matchet ok. Masse muligheter med og justere tyngdepuktet foran eller bakover om en vil om en vil fly mer "heavy". Modellen hadde også gardin/lukker eller blender i front som orginalen. Jeg har ikke satt på den, men kommer til å gjøre det. Heller ikke de dråpeformede tøfler er satt på. Erfaringsmessig er de lett å få full av snø, is og grass om sommeren, men til statisk er de vel ok.

Modellen's mål og data:
Extreme Flight leveres i farge: Blå, Hvit, Rød (Russian Thunder) og Sort-Gul
Vingespenn: 88 inches 2,26cm
Lengde: 86 inches 2,20 cm
Wing Area: 1450 sq. in.
Weight: 16.5-18.5 lbs = max. 8,40kg
Power: 50cc-60cc Gas
Radio: min. 5 kanals radio

Vi brukte:
Extreme Flight YAK54 2.250mm 88" Russian Thunder
Motor: DLE55 - Krumchied canister
Servoer - Aile-Elev-Rudd: Power HD-9150
Trottel: Hitec HS645
Chooke: JR ES539
Servoarmer: SD
Mottagar: Spektrun AR7000
Batteri: 3300 mah NIMH
Batteri: 2200 mah NIMH
Regulator: Ingen
Propell: 22x10 Mejzlik
Radio: JR DSX9 2,4GHZ

NB: Husk at på modeller med rund cowling (spes. Yak) så skal du ikke kline propell eller spinnerplate helt inntil så mye som mulig. Faktisk skal trustskiva være litt i fra. Kosmetisk ikke så pent (?) men effektfullt og scalariktig om en tenker på den biten da. Dette er også årsak i de aerodynamiske propellstrømmer. Dette for å få best effekt av en propell som kanskje bare stikker noen tommer utenfor hver side av cowling så må den litt fremover for å få best "thrust". Som en også ser på alle fullsize Yak så står propellnav godt foran cowling. Når det gjelder motorvalg så velg en motor som min. greier en 22x10 propell da en mindre propell ellers gjør modellen teitete å se på da motorcowlingen er nesten like stor som hos en 35% Yak. Inni cowlingen er det megaplass og DLE-55 motoren med plugghette på var ikke i nærheten av å "touche" ytterveggen. Faktisk var det ca. 10 millimeter klaring.

Testflight: Stokkevannet - Bamble den 26 januar 2010..

Modellen var ferdig for flere uker siden, men en lei vinter med kulde gjorde at denne praktiske delen var noe forsinket eller på godt etterskudd. Innimellom hadde vi jo i forkant snøspøkelset som ødela all form for aktivitet på isen.

I full respekt og forpliktelser for min oppdragsgiver Autopartner SE i Sverige så ble Extreme Flight Yak54'en klargjort nå. Utetemperaturen viste 8-9 minus så det måtte bare bære eller briste i hva kulde angår. Flysugen var jeg også etter en god tids dvale. Jeg kom til Stokkevannet i Bamble denne formiddagen ved ca. 11:00 tiden. Dette er vår faste plass vinterstid som ligger i passe kjøreavstand hjemmefra - ca. bare 10 min. Ja det var så vindstille denne dagen at en kunne sikkert fyre en fyrstikk og la denne brenne helt ned. Optimale forhold og lett skydekke men som sagt noe kallt. Alle vet jo at denne vinteren har vært meget stabil med tanke på kulde og pokkers så langt i fra med de alle de konspirasjoner om global oppvarming etc. Mens snødrev, tåke og kulde har i allfall jeg merket et snev av rastløshet og kribling etter å fly selv om vinteren ikke er min sterkeste side da jeg nok er skapt mer for tropiske temperaturer.

Extreme Flight Yak'en ble montert og jeg fyllte opp. Frank og Rune hadde kommet for å bivåne det hele..DLE motoren hadde stått noen måneder etter første "run" så den var ikke så helt med men kom seg fort og startet potent som en gepard etterhvert. Litt justering på topp da det viste seg at den droppet fra 70% og oppover...Etter justering - allt ok.

Deretter taksing ut til den nybrøytede stripa.. Flatt jern og jeg testet motoren med bena godt plantet foran stab. Allt ok. Jeg har ikke de der psykiske frem og tilbake taksingen så det var rett ut til høyre og en 180 graders sving og takeoff. Samme prosedyre som en Boeing MD83 e.l. som ligger litt etter ruta.. Pen pådrag av gass og halen var oppe på få metere. Understellet eller de lange fremoverbøyde "stankelbeina" kom til sin rett da den var i step eller flyposisjon på 2 hjul nesten omgående. Stilig! Den fløy ikke av av seg selv men et ubetydelig lite napp i høyrestikka og den var airborne som om den ikke hadde hatt gjort noe annet.

Flatt jern i en 180 graders høyresving på det motoren greide og en knife edge i ca. 5 meters høyde snorrett med ubetydelig drag mot hjula..men ingen modeller flyr av seg selv selv om det virker slik med denne. Neste var en stor loop og denne ble tatt uten andre korrigeringer enn av og med høyderor..Det neste var en lowpass og vertikal stig med en 180 grader på topp og ned i 3 raske roller og utflating for så å teste 2 horisontale roller etter hverandre. De var aksiale og den trenger ikke mye ballanseror for å ta pene roller. Det neste var min spesialitet en "avalance" som er en inverted snap roll på toppen av en loop. Snorrett inn og snorret ut. Slik skal det være. Egentlig vanskelig å få til om ikke timingen er rett. Jeg kjørte ca 30% expo på aileron. 3-4 landinger etter hverandre testet jeg også. Glidevinkel finner den med en gang selv ved riktig gasspådrag. Da er det bare å kose seg med retningen og glidetallet som skjer på 3 hjul....nesten hver gang. Tenk deg de høye lange understellsleggene og utflating i en helt utstallet 3 punktslanding...Det er morro det..og ikke minst stilfullt.

Konklusjon:
Denne modellen kan egne seg til det meste fra freestyle, sport, kos, show og IMAC og alle de andre konkurranser en måtte ønske å delta i. You tube er fullt av 3D av denne modellen. Jeg vil så snart jeg har fått en god fotograf få tatt noen luftbilder og evt. filmsnutt. Jeg påkostet den ca 1800,- i klebetekst-dekaler og stjerner mm som er meget effektfullt.. Den trenger heller ikke allt av plass av stripe for å ta av. En kan ta en brutal takeoff på 10-12 meter. Pen take off 30 meter. Pen landing..50-60 meter og en kortere (rå) landing som du nesten bestemmer selv etter forholdene. De neste turene skal jeg eksperimentere med mer brutale utslag mens jeg venter på at motoren skal bli innkjørt. Når det finnes ett hav av tilsvarende modeller i dag kan en fort gå i surr men legger du i noen kroner og er bestemt så er dette en av de få som holder mål til det meste. Den har noe av den beste byggeteknikk (presisjon) jeg har sett. Modellen flyr særdeles godt, ser meget bra ut. Dette er det nærmeste en modell jeg har sett som faktisk ligner en fullsize YAK 54. Den flyr utrolig bra og flyter enormt. Er presis og veldig kontant med meget god rorharmoni.

Sist men ikke minst: Når det gjelder flyegenskaper så fyller denne alle eller de fleste hullene du kanskje har søkt innunder dette. Jeg gir den derimot opptil toppkarakter.
PLUSS
Meget riktig og lett bygget
Enkel å montere - nesten for enkel.
God bruksanvisning/manual (finnes i elektronisk digital form også - pdf.)
Lander på halehjulet eller en fin 3 punkts landing om en behersker dette
Ikke noe tendens til wingerocking.
Meget god rorharmoni
Meget lettfløyen og stabil
Komplett kvalitets hardwarepakke.
Leveres med vingeposer, og cockpittrekk inkl. egen lomme for vingerør.
Alle rør i karbon (foran og bak)
Alle styrepinner/antiroll i vingen var i alu.

MINUS
Noe mykt understell men "kan" du lande er dette ikke noe problem.
Cockpit kunne vært sotet (flispikkeri av meg)

Jeg kan si mye mer positivt om denne modellen - men jeg sier bare nå løp og kjøp. Det sier vel det meste. Modellen er meget etterspurt så det gjelder å reservere en i god tid før sommersesongen. Den leveres også i en big size på hele 2.80 meter og også i farvene gul og sort. Det var meningen jeg skulle ha den store, men p.g.a størrelsen og finmålinger så gikk den dessverre ikke inn i min BMW 5 serie touring - Ergelig, men kanskje neste gang?
Tips:
Til vanlig allroundflyvning så trenge ikke så mye høyderor heller mer ballanseror. Nedover/dykkror justerer du bortimot max. En kan også eksperimentere med differensierte utslag på ballanseror så mye av dette kommer jeg til å prøve ut etter hvert for å se hva som passer best min stil. Taksing på bakken foregår med max. høyderor for å holde halen nede. (Alle halehjulsfly gjøres slik) Mange gjør feil her - derfor tryner de ofte. Når du gir gass på stripa så gi dette pent med ubetydelig høyderor samtidig som du slipper til nøytral høyderor umiddelbart. Modellen vil gå opp på 2 hjul ganske raskt i vannrett posisjon eller i flymodus. Sekunder etter er det bare å gi lett høyderor og den er airborn. Når den er på 2 hjul har den normalt nok flyfart (airspeed) til å ta av. Tyngdepunktet ligger best 3-5 mm. foran midten/senter av vingerøret men er og skal eksakt være 6 3/4 tomme fra forkant av vingerota og bakover. Ved første tur hadde jeg ett batteri foran og ett bak vingerør. Dette ble forandret og jeg stripset begge foran røret da den hadde tendens for å stikke litt opp i svingene. Etter det var det ok. men ellers ikke noe tendens til det ene eller det andre. Bare finn glidevinkel og kos deg inn. På slutten må du bare dra og dra men dette trenger en litt trening for å se hvordan modellen oppfører seg etter som den mister fart. Den flikker iallfall ikke.