Sted: Bø Modellflyplass Værstatus: Tykkt skydekke med utryggt for regn
Temperatur: 18-20+ Vind: "0" Tilstedeværende: Arnstein Jacobsen (Hangar 9 - Katana DA50 - Sukoi 54 - Saito 450 R3) Rune Slåtta (Sig Sukoi - Zenoah 45 - Katana - Roto35) Rolv Leirro (China prod. Edge 540 - MVVS45) Lørdagen startet med masse uvisshet p.g.a været.. En telefon til Arnstein gjorde ikke det noe bedre da det så ut som at det var utrygt for regn i omtrent hele fylket. Undertegnede var flysugen og jeg gikk stadig å "gløttet" i vindu om det ikke var bedring i sikte? Jeg blåste tilslutt i det så etter en halv time lastet jeg i bilen rastløs som et uvær...Ny telefon til Arnstein og bekreftelsen kom at han var dratt. Kasta meg i bilen da han foreløpig bare hadde dratt til Rune. Der traff jeg begge to og jeg sa til Bø nå eller aldri...Vi avtaltes og dra. Rune var noe skeptisk til været. Uansett en kan ikke se på været her når en skal fly 8 mil avgårde. Jeg stakk først for jeg måtte ha fludium på bilen..Det fikk jeg på Ulefoss..og en Imsdal gikk også ned på rekordtid..Jeg lyttet til Enigma, en av mine favoritter i bilen mens jeg kjørte. Da jeg ankom Bø etter ca. 1. time var det totalt vindstille som et stillbilde, men på veien hadde jeg til min ergrelse passert både en og to regskurer. På flyplassen hadde det visstnok ikke regnet for gresset var tørt. Jeg fikk lastet ut av bilen og da jeg hadde montert maskineriet så kom de andre. Jeg var førstemann opp i lufta. Edgen jeg hadde denne dag var ny og hadde ikke vært airborne før. M.a.o. dette var den berømte jomfruturen. Det er samme modelltype jeg hadde i testen på web, men den var solgt. Kunne ikke gå lenge uten en ny for dette fløy "ræva" av det meste i denne prisklasse og for den sags skyld i prisklasser langt over. Stø som et fjell og gjør akkurat det du ber om..Det meste prøvet jeg og allt gikk på skinner. Skjønner ikke hvorfor flere ikke kjøper denne. Her er valuta for hver krone. Landingen går omtrent først på halehjul og de 2 andre kommer etter. Morro! Runes Sig Sukoi hadde vært et vrak før som han hadde overtatt. Masse arbeide var unnagjort her for også å få plass til en Zenoah i nebbet. Vi tok for oss rorutslagene og jeg anbefalte Rune å bruke de DR utslagene han hadde valgt først og heller slå over om det trengs. Det så ut til å funke bra i begynnelsen. En neve bly i halen kompen- serte for den tunge motoren. Med Arnstein virile drevede starter kom Zenoahen til liv og snøftet potent så noe Viagra var ikke nødvendig her enda? Rorsjekk og Rune slapp den potente Sukoi (ungdom) avgårde..Airborne på 30 meter. Modellen fløy greit, men noen gear ekstra hadde nok vært på sin plass for i vertikalene var den vel lat. Jeg anbefalte Rune å teste flere propeller med ulike stigninger osv. Kanskje bytte ut universalpropellen Dynathrust til tre osv. Disse propellene er grei på scalamodeller som skal cruise rundt, men er ofte ikke brukbar til acro eller at de statistisk egner seg lite til dette. Neste tur med Runes Sukoi var ikke helt grei. Litt overstyring med sideror på bakken før takeoff ga modellen den berømte pendlingen fra side til side. En pendel som ble større og større. Rune anså til slutt at nå eller aldri og da modellen aksellrerte og på omtrent tvers kurs av stripa valgte han og dra den av, noe som nesten resulterte i en nesten hel "ground" loop, men det 70 cm lange kornet dempet det meste og kun et bøyd understell var resultatet. Rune slet med dette å få modellen til å gå rett de andre turene. Arnsteins Sukoi 54 var jeg mest spent på. Den var etter mitt syn overmotorisert og ombygget med en tørst Saito 450 R3. Jeg sjekket tyngdepunkt som så ut til å være bra. Da Arnstein startet motoren justerte han den og allt hørtes riktig ut. Motoren dro modellen noe vanvittig og vi var to til å holde den. Jeg hadde poengtert at hjulene var for små, noe vi fikk både sett og erfart. Modellen "tryna" på bare taksingen der den tok tak i gresset. Propellen led ikke noe nød så vi startet med stor iver igjen.. Jeg sa den kanskje var litt nesetung også siden denne oppførselen. Neste forsøk var reprise av det første - på trynet. Jeg anbefalte å teste mine hjul, men det gikk ikke da aksel var ulik. Tilslutt valgte Arnstein og vinkle understellet noe fremover. Noe "mikk makk" i kassa si fant han og jeg fant noe i min kasse, en tynn plastslange som gjorde at vi fikk hjulene noe fremover for å kompensere for "tryningen". Nå viste det seg at uforklarlige ting ville det til at motoren hans surnet veldig når den fikk fart bortover gresset, noe som også skjedde på de første prøvene. Tilslutt fikk vi modellen omsider airborne etter at jeg sprang side om side for å holde i halen til den hadde fått noe fart og den rusla rundt sur og elendig på himmelen nærmest i en forkjølelse..(kanskje den ble smitta av meg som var forkjølet) men Arnstein fikk følingen av modellen med de egenskapene som han roste.. Neste steg var å sjekke gasser på motoren, men det fikk han ta opp med modellen på kammerset hjemme. Om ikke motoren viste andre takter så var det rett ut med'n og inn med en bensiner.. Helt enig..en skal fly, ikke plages for en plass år grensen...Arnstein hadde visstnok nådd den grensen i dag. Vi prøvde omtrent 5-6 forsøk før den egentlig var interessert i å vende nesen oppover der den egentlig skulle være - i lufta. Klokka var vel omtrent 17:15 da jeg forlot arenaen da jeg skulle på bryggeparty. Vi avtaltes og gjenta dette igjen snart. Bare håper at Siri & Co gir oss bedre og mer stabilt vær i sommer for ellers.......