-
-

-
Værstatus:
Blå himmel, 20+
grader og vindstille,
m.a.o et
ekstremt bra flyvær..
Vi reiste
oppover tidlig
denne herlige
lørdagen, d.v.s
ca. 6 mil
oppover i
Telemark mot
Lunde. Tore,
Werner og meg.
Det beste
tenkelig vær for
modellflyvning
var det.
Undertegnede
hadde siden ca.
1981 av og til
vært og fløyet
modellfly her
med bare positiv
erfaring. Jeg
har holdt på med
dette så lenge (fra
1973) at
modellflyvere på
fremmed grunn
egentlig ikke
har et ord å si
om noen har imot
ens inntrengende
eller at en er
uvedkommende.
Ved hyppig
sjekking
tidligere så har
det vært ok. å
fly her om "noen"
ikke brukte
plassen og om
ikke annen
virksomhet var
tilstede. Dette
motsatte skulle
vi få erfare
ganske snart.
Mer om dette kan
du lese mot
slutten.
Siden vi var
bare 3
modelllflyvere
så vi ikke noe
grunn til å
stresse. Vi fløy
hver sin
tur, mens de
andre som stod
på bakken
bivånte det hele
etter tur i den
varme vårsola.
Undertegnede
først ute hadde
med sin nye
Hangar 9 Extra
260 med en
Roto35Vi i
nesen..Jeg hadde
fyllt opp,
startet motoren
som gikk meget
bra til
bare å være
kjørt et par
tanker. Modellen
skulle ha sin
jomfrutur i dag.
Jeg visste at
dette fløy for
Tore hadde en
tilsvarende med
samme innhold
etc. En vet jo
aldri hva 4-5
mnd. stikkerust
gjør med en, men
en aner jo litt
kribling her og
der - det vet vi
jo alle.
-
Jeg har aldri
vært den som
holder nerver
igjen..med
rusing og
bakketesting
etc. Jeg tok
like godt av på
veien ut til
hovedstripa. Min
standardprosedyre
med roll etter
"takeoff" glemte
jeg i iveren.
Modellen tok av
uten problemer
etter 10-15
meter. Justerte
litt på trimmere
og allt var ok.
Lange legger,
loop split S,
immelmann, stall
turn og det hele
var en fryd men
i oppgangen til
en stallturn
etter ca. 5 min.
slokna motoren
brått uten
varsel og
glideflyvning/landing
inn gikk etter
boka. Hmmmm..
rart dette er
første gang en
bensinmotor har
stoppa for meg.
Etter litt
motorjustering,
mer fuel på
fullfart viste
motoren iver
igjen, trodde
jeg? Tur nr. 2
var motorkutt i
takeoff på tvers
av stripa i 5
meters høyde,
noe som
etterpålokskapen
skulle vise seg
å ikke være
riktig
avgjørelse. Ta
av etter stripa,
basta. En lærer
aldri liksom...Hadde
jeg gjort det
hadde jeg spart
en motorcowling
og et understell
og noen rift i
betrekningen. Da
jeg kom hjem så
fant jeg ut at
at fuelslangene
hadde byttet
plass. Jeg
fyllte i clunk
og sugde i
påfyll...(jeg
skjemmes)
Dobbelsjekker
dette. Må være
alderen?
Tore med sin
Hangar 9 Edge540
på 245cm i
vingespenn
oppførte seg
ekseplarisk. I
nesa har den en
Roto 70Vi Twin
som er mer enn
nok til den
lette modellen.
Tore fikk vist
hva maskinen
dugde til på en
knallblå himmel
i vidstille
vær..Tore er
blitt en meget
dreven flyver og
tør gjøre det
meste også da han
kom inn på
tomgang på rygg
med høy nese
hadde han en
stødig hånd på
stikkene. Full
klaff der....
Werner hadde med
sin Pilot
Diabolo på
244.vsp med en
OS 300twin i
nesa. Noe
stikkerust i
begynnelsen
etter
vinterdvalen og
han var som før
igjen. Flere
turer fulgte med
han og Tore og
alt var bare
fryd og gammen.
Etterhvert hadde
flere av Nome
Flyklubbs
medlemmer dukket
opp for å foreta
dugnad til
seilflysesongen.
En bestandig god
dialog med disse
gjorde at vi i
medbrakt
engangs grill
hadde lystige
samtaler om fly,
seilfly og
modellfly...
Streket i
regninga ble nok
da klubbens
formann
plutselig dukket
opp. Om han
hadde en dårlig
dag i dag vites
ikke, men vi
fikk tydelig
beskjed om hvor
skapet skulle
stå.. Her skulle
det ikke
bedrives
modellflyvning
sålenge han var
formann. Selvom
vi bedyret av vi
var NAK
medlemmer og
hadde masse
erfaring, hjalp
ikke...Han sto
på sitt. Så det
var bare å pakke
og sette punktum
finale for å fly
med modellfly
der. Synd det
finnes slike som
er totalt imot
modellflyvning..og
ikke engang er å
komme i dialog
med selvom de
driver sporten
med fullsize..